Turnédagbok av Einar Stenseng (del 1)
Fjusken og Stenseng. Foto: Beate Bratland
Prolog
Jeg fikk en melding av min gamle venn General Forsamling i midten av august, sent og godt ut i nattestimene. Han innrømmet å ha nærmere to i promille, men sa han hadde en glimrende idé: Bokturné kombinert med Generalen-konserter i Rogaland. Jovisst, det kunne jeg da godt. Jeg trengte vel ikke være for bekymret for hva han skulle tenke om idéen dagen derpå; han vet hva han går til når han inviterer meg vestover.
General Forsamling er for tiden aktuell med singelen «Eg hadde ein gong ein båt», en sang noen kanskje kjenner igjen som «Sloop John B», men som Generalen har plukket opp via Ivar & Kari Medaas (også kjent som Vestlandsduoen), som i 1967 ga ut sin norske versjon av denne opprinnelige bahamanske folkevisen (selv om deres tekst egentlig er en oversettelse av Cornelis Vreeswijks svenske antikrigshymne).
Selv har jeg vokst opp med en mor som er stril, og som tidlig introduserte meg for Medaas' musikk. Hun kunne bryte ut i «Dar kjem dampen» nær sagt når som helst, skjønt min store favoritt var bestandig «Ver glad i den nasen du har». Min onkel pleide i ungdommen å banke opp folk fra Bergen som kom til Strilelandet for å danse med min mor. Selv har jeg aldri sloss noe særlig (denne delen av bondekulturen sto svakt i Asker på åtti- og nittitallet da jeg vokste opp), men har som alltid forhåpninger til Jæren. «Kom til Bryne og få deg ein på tryne,» som de sier.
Jeg er altså for tiden aktuell med romanen En riktig stygg bok, som har, for å si det slik, vakt ulike reaksjoner. Noen av mine favoritter blant disse er:
Noen setninger er derimot så perverse at man kan undre seg over hvem det er som finner på å skrive noe sånt. (Subjekt.no)
[...] kanskje er det bare fyllerør [...] (Stavanger Aftenblad)
[...] jeg tvang meg selv til å lese den ferdig [...] (bokblogger Ingun Kleppan)
Ting er ikke så farlig, det går bra selv om noe suger. (bokblogger Helene Larsen)
Men aller størst var det vel å forleden dag våkne til SMS fra min helt forfatteren Thure Erik Lund som takket for boken jeg hadde sendt han og sa han likte den svært godt. «Endelig litt brysom råskap i alt mammadalteriet,» sa han. Jeg venter fremdeles på tilbakemelding fra Dag Solstad.
Primo concerto: Varhaug, 23/9
Turnéens første stopp er i Generalens egen hjembygd, Varhaug. Varhaug har drøyt tre tusen innbyggere, men kun én bar: Stasjoen Pub (n-en mangler av dialektale årsaker (eller innavl?)), som drives av den lokale helten/karakteren Olav Madland, vokalist i rockegruppen Silo & Saft. Generalen og jeg har ankommet tidlig, igrunn dagen før, og allerede smakt på det gode Berentsen-ølet. Vår venn Henning Aanestad har stilt som lydtekniker og gjør den pinefulle affæren kjent som «lydsjekk» befriende kort og effektiv.
Foto: Beate Bratland
Etter lydsjekk trekker vi oss tilbake til vinterhagen til en annen gammel kumpan, Kjetil Efjestad, bedre kjent som Fjusken. Både Fjusken og Generalen ble jeg første gang kjent med for nesten nøyaktig ti år siden, da bandet mitt Happy Dagger reiste rundt med General Forsamling på den legendariske Åndskamp 2010-turnéen, et felttog som igrunn fortjener sin egen blogg.
Hos Fjusken får jeg servert en utmerket rødvin fra Bardolino, som han er nøye med å understreke at han har kjøpt for en billig penge. Vi får det for oss å lytte til ulike innspillinger av Bob Dylans «Just Like Tom Thumb's Blues», og blir enige om at Neil Youngs konsertversjon med Booker T. & the M.G.'s fra 1992 har noen unike kvaliteter.
Jeg må ærlig innrømme å ha vært litt smånervøs for hvordan høytopplesning fra romanen min vil bli mottatt på denne pubturnéen, og kanskje spesielt her på Varhaugs brune perle Stasjoen. Vil jærbuene sette pris på et slikt høykulturelt innslag? Er boken i det hele tatt høykultur? Blir det skravling og manglende oppmerksomhet, eller vil folk lytte?
At konserten er utsolgt på forhånd er imidlertid et godt tegn, og ifølge Generalens granskninger er majoriteten av billettkjøperne tilreisende: Et par kommer endog helt fra Jørpeland, over en times kjøretur fra Varhaug.
Det er synd å si det, men dette lover godt.
Tilbake på Stasjoen er publikum på plass og jeg inntar scenen til vennlig applaus, og, hvem skulle trodd, men de lytter! Kun avbrutt av velplasserte latterkuler, samt ett og annet «huff a meg». Jeg må til og med lese mer enn planlagt, og kommer i skade for å lese hele siste kapittel av boken, og avslører dermed at alle dør til slutt. Hvem skulle trodd?
Foto: Beate Bratland
Etter en kort pause kommer Generalen også på scenen, og til en instrumental introblues leser jeg et lite stykke til før han setter igang med sine jærske nidviser. Jeg akkompagnerer på trekkspill og mandolin og publikum får høre klassikere som «Alainablues», «I stillhet ska æg forgå», «Morfinblues» og «Heim te Odland» (Odland er kirkegården på Varhaug). Tross våre begrensede forberedelser går spillingen også svært godt og folk er igjen lydhøre.
Det blir i det hele tatt en særdeles vellykket kveld på Stasjoen, såpass vellykket at vi ved stengetid knapt orker en tur innom Fjuskens vinterhage før vi må tusle bort til Generalens hus, der jeg kollapser fornøyd på gjesteværelset. Imorgen: Mellombels på Bryne!
Foto: Henning Aanestad
Publisert 24. september 2020
Einar Stenseng