Turnédagbok av Einar Stenseng (del 2)
Foto: Kjetil Efjestad
Secondo concerto: Bryne, 24/9
På turnéens andre dag våkner jeg middels uthvilt og møter en smørblid General på kjøkkenet. Han har allerede rukket et frisørbesøk, ikke hos Brynes famøse nazifrisør, men Varhaugs mer sympatiske Siv Elin. Et par øl har han fått i seg òg, og nå er han klar for baconpølse på Esso-stasjonen.
Fjusken tilkalles på den betingelse at han er kjørbar, og når han dukker opp med sin bil bærer det ut på sightseeing på Varhaug. Generalen har nylig lurt til seg nøklene til et gammelt naust som har vært i familien i årtier, så vi kjører dit. Her i naustet har de tidligere generasjoner sittet og drukket sin hjemmebrent og skuet utover Nordsjøen. Spriten ble gjerne blandet med blandevann frem til tredje eller fjerde glasset, hvoretter den ble drukket ren. Det ble for mye pissing ellers, og når vi sitter der nå, og jærvinden pisker regnet mot ruten, kan man godt forstå at det er kjedelig å måtte gå ut og pisse.
Foto: Kjetil Efjestad
Etter et par pils og god drøs på naustet, hvor vi er innom temaer som sandnesisk hiphop, Warren Zevon og bambussokker, bærer det til Fjusken, så han omsider kan parkere bilen og drikke med oss, og deretter bærer det ad Bryne med lokaltoget. Fjusken blar opp noen heller vovede humorbilder fra internettet og Generalen må be han dempe stemmen et hakk. Det er heldigvis ingen lang togtur.
Kveldens lokale er Mellombels, et nytt sted for min del, da jeg ikke har vært på Bryne på noen år. Det er et forbausende hipt sted til å ligge i Norges 47. største (dvs. minste) by og der er nesten så man kunne vært på Grünerløkka, med flere titalls ølsorter og tyrkisk kaffe. Lydtekniker for kvelden er Eirik Eik, et nytt bekjentskap, men en særdeles hyggelig og kompetent fyr. Etter den barmhjertig korte lydsjekken dukker også vår gamle venn Erlend Aasland opp og blir med for å spise middagsmat over gaten på den lukseriøse restauranten Hemmeleg.
Aasland og jeg deler en interesse for vin og blir sittende å diskutere chablisen vi får servert fra de nordlige områder av Burgund og deretter en tysk riesling med en god epleaktig friskhet. Den gode General blir rødere og rødere i toppen av dette selvhøytidelige snobbepreiket, mens Fjusken på sin side ikke har blitt mindre høylytt siden togturen.
På Mellombels har publikum funnet sine plasser og jeg åpner kvelden med høytlesning fra min roman. Igjen er jærbuene lyttende og eksemplariske i sin oppførsel, og noen kjente fjes er det også i salen, deriblant min venn Kjersti Kraakenes (bedre kjent som «tanta til Anton Ruud») og hennes mann Terje.
Foto: Kjetil Efjestad
Foto: Kjetil Efjestad
Etter en kort sigarettpause går Generalen på scenen og gjør stor suksess med sitt sett, igjen akkompagnert av undertegnede, men også med en fabelaktig gjesteopptreden av Aasland, som briljerer på mandolinen. At jeg må ta en tissepause underveis, med trekkspillet på magen, er ikke mitt stolteste øyeblikk, men takket være Generalens rause vitsing blir det hele et velkomment komisk innslag for timebuene i salen.
Etter konserten er kveldens videre gang noget uklar, men vi ender som sedvanlig tilbake på Varhaug i Fjuskens vinterhage, hvor «bromance»-n blomstrer til akkurat litt for sent på natten.
I kveld: Egersund!
Publisert 25. september 2020
Einar Stenseng