Turnédagbok av Einar Stenseng (del 4)
Stenseng i vinterhagen dagen derpå. Foto: Kjetil Efjestad
Epilog
Denne lørdagen hadde vi i utgangspunktet satt av til å spille i Stavanger, men det viste seg vanskelig å få til en fornuftig spillejobb akkurat denne datoen. Det får bli en annen gang. Istedet blir det fridag på Varhaug, hvor første punkt på programmet av åpenbare årsaker er en tur på Spar for å hamstre øl og sigaretter, med påfølgende besøk i Fjuskens vinterhage. Vi er en trio med noget redusert form, men humøret stiger i takt med jekkingen.
Generalen og jeg har utpå ettermiddagen en avtale med Kjetil Skrettingland, en god mann fra Varhaug, som i senere tid har arbeidet med gjendiktninger til jærsk av David Olneys mesterlige påskeopus The Stone, som Generalen håper å få spilt inn sine tolkninger av innen neste års pesach. Jeg får høre noen prøveopptak som lover svært godt. Sangen originalt kjent som «Brays» er en av mine gamle favoritter, der Jesu inntog i Jerusalem palmesøndag fortelles fra eselets perspektiv.
Etter hyggelig drøs med Kjetil om Kristus, country og ymse flaggdager er Generalen og jeg sultne, og får den bestandig oppofrende generalhustru Beate til å hente litt mat på «kinaen» til oss; den lokale kinarestaurant som, tro det eller ei, drives av ekte kinesere, dog ikke mer tradisjonstro enn at de velvillig serverer Generalen pommes frites med ketchup istedet for ris til szechuanretten.
Vi innser plutselig at ølsalget snart vil stenge, så haster ned til Spar igjen, som etter Stensengs dager på Varhaug ikke har mer Aass-pilsner igjen i hyllene, men det er heldigvis annet å få. Så blir det en siste kveld i Fjuskens vinterhage, med besøk av et par andre gode jærbuer også. Fjusken forsøker å servere noe han påstår er italiensk akevitt, men som viser seg å være noe udrikkelig hjemmebrent fra Sardinia. Det diskuteres hvorvidt Creed ødela Pearl Jam (eller om det bare alltid har vært dårlig), om hvem av Varhaugs beste menn som er hardest alkoholisert, om avføring (et medlem av forsamlingen påstår å ikke ha sett en kabel siden 1994), og hvorvidt det er smart å ta telefonen når kona ringer.
Fjusken, Stenseng og Generalen.
Det er igrunn bra nå; det har vært harde dager. Når jeg dagen derpå skjelven setter meg på toget og ser det flatblåste landskapet forsvinne er det med et visst vemod, men også en takknemlighet for at livet tross ikke bestandig består av jærturnéer. Men takk for reisen!
Publisert 27. september 2020
Einar Stenseng